Aktiv Hund
  • Hjem
    • Om Aktiv Hund
  • Hundekurs
    • Hundeeierkurs
    • Valp/unghundkurs
    • Sommerkurs >
      • Betaling / avmelding
  • Privatundervisning
    • Spesialdressur
  • Galleri
  • Hundebloggen
  • Kontakt
    • FAQ/ ofte stilte spørsmål
Picture

Hvor er resten av balansen ?

10/8/2026

 
Picture
Når belønning og korreksjon blir en for liten beskrivelse av livet med hund  
​Nelly kan mye.
Hun kan gå pent i line, komme på innkalling, gå bak, gå fri ved fot og bli der hun får beskjed om å bli. Det er altså ikke mangel på kommandoer eller innlærte ferdigheter jeg først og fremst jobber med hos henne nå.


​Det interessante begynner når jeg sier:

Fri.
Da skjer det noe.

Hun får større rom, tempoet går opp, nesa kommer på og hun begynner å ta for seg av omgivelsene. Det er ikke noe galt i det. Hun er en aktiv hund, og hun skal få være hund.

Men hos Nelly har selve frirommet – altså det rommet hun får når hun ikke går under tett føring – fått ganske høy verdi.
Hun vet at fri betyr at verden åpner seg.

Forventningen kan begynne allerede før jeg slipper henne. Kroppen går litt opp. Hun blir klar. Og når hun får signalet, kan det komme et ganske kraftig utløp.

Da er det fort gjort at turen får to ganske forskjellige måter å fungere på. Enten er hunden under føring, eller så er den fri og styrer mye selv.

Det er mellom disse to jeg er interessert.

For jeg ønsker ikke at «fri» skal bety at forholdet mellom hund og fører slås av. Jeg ønsker at det skal bety at hunden får mer rom og mer ansvar.

Hos Nelly betyr det at hun må lære hva dette frirommet faktisk rommer.

Hvis intensiteten blir for høy, lar jeg henne ikke bare fortsette og håper at hun løper det av seg. Jeg går inn igjen. Tar henne litt nærmere. Hun må finne tilbake til meg, retningen og en roligere måte å være i situasjonen på.

Så får hun gå ut igjen.

Det er egentlig ganske enkelt. Hun får rom. Jeg tar henne inn igjen når hun mister balansen i det. Hun finner tilbake. Så åpner jeg rommet på nytt.

Etter hvert håper jeg å måtte gjøre mindre og mindre.
Det er hele poenget.

Målet med føring er ikke mer kontroll. Målet er at hunden etter hvert trenger mindre kontroll fordi den har lært å regulere seg selv.

Det høres kanskje selvfølgelig ut. Men jeg tror vi ofte hopper over nettopp denne delen.

Når «fri» betyr mer enn at øvelsen er ferdig
Jeg har sett mange hunder som er utrolig styrbare så lenge de er under kommando.
De kan gå flotte lydighetsprogrammer, jobbe presist i bruks, fungere godt på jakt eller gjøre avansert arbeid i annen hundesport. Føreren kan sende, stoppe, kalle inn og styre hunden med stor nøyaktighet.

Så er øvelsen ferdig.
Fri.
Og plutselig er det nesten en annen hund.
​
Den trenger ikke forsvinne hundre meter bort. Det kan være nok at den mentalt går over i sitt eget prosjekt. Føreren, som for noen sekunder siden betydde alt, har langt mindre å si.

Det er interessant. For hva var det egentlig som bar samarbeidet?

Var det forholdet mellom hund og fører, eller var det øvelsen, kommandoene og treningssituasjonen?
Det ene utelukker selvfølgelig ikke det andre. Men det er ikke det samme.

Og det er her ordet førbarhet kommer inn for meg.

Jeg bruker ikke førbarhet om en hund som går tett ved foten og venter på neste beskjed. Jeg mener noe mer hverdagslig: at hunden fortsatt lar seg lede når den får egne valg.

Du skifter retning, og hunden registrerer det. Du stopper, og hunden merker at noe har endret seg. Du går inn og begrenser et valg, og hunden klarer å bli med videre uten at det blir en stor konflikt.

Så får den rom igjen.

Hunden kan fortsatt lukte, undersøke, løpe og ta egne initiativ. Men du er med i bildet.

Det er forskjellen mellom at hunden bare vet hvor du er, og at det du gjør faktisk får betydning for valgene dens.

Når valpen ser mer lydig ut enn den er
Dette kan være vanskelig å se hos valper.
En liten valp kan være veldig knyttet til eieren sin. Den følger når du går, holder naturlig ganske liten radius og kommer ofte innom. Går du vekk, følger den etter.

Det kan se ut som en fantastisk lydig hund.

Vi har et litt sleivete uttrykk for dette i praksis: falsk lydighet.

Det er egentlig eieren som blir lurt, ikke hunden som later som. Valpen kan se mer ferdig ut enn den er fordi den naturlige tilknytningen gjør mye av jobben.

Så vokser den. Og verden vokser med den.

Luktene blir viktigere. Radiusen blir større. Andre hunder, jakt, fart og alt mulig annet begynner å konkurrere sterkere med mennesket. En driftsterk hund blir rett og slett mer av seg selv.

Da får vi se hvor mye vi faktisk hadde bygget, og hvor mye valpen ga oss gratis.
De første tegnene trenger ikke være store. Hunden bruker litt lenger tid før den registrerer at du har snudd. Den kommer fortsatt inn, men kroppen er allerede på vei ut igjen før den egentlig har landet hos deg. Du må bruke «nei» litt oftere. Innkallingen fungerer fortsatt, men du må gjøre litt mer for å få samme respons.

Jeg ville ikke automatisk kalt dette ulydighet. Jeg ville sett på det som små gule lys. Verden betyr mer enn før.
Da blir spørsmålet om vi har utviklet forholdet og føringen i samme takt som hunden har utviklet seg.
Det er også grunnen til at jeg er forsiktig med å gi en ung hund veldig stort frirom veldig tidlig uten samtidig å jobbe med det motsatte.

Hunden må også lære at jeg får tilgang til den. At jeg kan holde den litt igjen. At vi noen ganger går en annen vei enn den hadde tenkt. At den kan være hos meg litt før den får gå videre.

Ikke for å gjøre hunden mindre, men for å lære den at det er trygt å bli ført.

Og så kommer den delen jeg mener er avgjørende: Jeg slipper opp igjen.

Hunden får verden tilbake.

Da lærer den etter hvert at menneskelig innblanding ikke betyr at alt morsomt forsvinner. Det går an å bli stoppet, finne tilbake og få rom igjen.

Det er der jeg mener tillit, føring og frihet begynner å henge sammen.

Hva skjer mellom belønningen og korreksjonen?
Det Nelly får meg til å tenke på, er hvor mye av hundeholdet som faktisk foregår i dette mellomrommet.

Det er lett å få øye på belønningen. Hunden gjør noe vi liker, og vi svarer. Det er også lett å få øye på korreksjonen eller stoppet når hunden går utenfor det vi ønsker.

Men det er jo ikke der hunden lever mesteparten av livet sitt.

Det meste skjer mens vi bare er sammen.
På turen, i overgangene, når hunden får litt større rom, når den kommer inn igjen, når den egentlig hadde tenkt én ting og jeg legger en annen retning. Små situasjoner som knapt ser ut som trening, men som over tid lærer hunden ganske mye om hvem mennesket den lever med faktisk er.

Det er her jeg synes språket vårt ofte blir for fattig.

For hvis jeg bare beskriver hundeholdet som «belønn det riktige og korriger det gale», blir alt dette borte.

Hos Nelly er det nettopp dette mellomrommet jeg arbeider i. Jeg trenger ikke nødvendigvis en kommando hver gang hun går litt høyt. Jeg må først se hva som er på vei til å skje. Kanskje jeg gjør rommet mindre en stund. Kanskje hun trenger å bli hos meg litt lenger. Når hun finner tilbake, slipper jeg opp igjen.

Det er ikke selve stoppen som er poenget. Det er hva vi får til etterpå.

Hvis hunden svarer, men jeg ikke ser svaret, kan jeg fort fortsette å presse for lenge. Hvis jeg slipper opp uten at hunden egentlig har funnet tilbake, kan jeg like fort sende den rett ut i samme mønster igjen.

Det er dette jeg mener med dialog. Ikke noe mystisk. Bare at påvirkningen går begge veier. Jeg gjør noe, hunden svarer, og svaret får betydning for det jeg gjør videre.

​Belønning og korreksjon er hendelser. Dialogen er det som skjer mellom dem.

Det samme blir tydelig når jeg ser hunder i sport. Jeg har sett mange hunder som er imponerende styrbare mens de arbeider. De kan utføre krevende øvelser med stor presisjon, og føreren kan sende, stoppe og kalle inn med små signaler.

Så er øvelsen over.
«Fri.»
Og hunden går over i sitt eget prosjekt.

Da blir jeg nysgjerrig. Hvis hunden var så styrbar for fem sekunder siden, hva var det egentlig som bar samarbeidet?

Jeg har sett det samme i jakt. En hund kan være svært god til å finne fugl på fjellet og samtidig være overraskende vanskelig å føre i en helt vanlig hverdag.

Det betyr ikke at hunden er dårlig trent. Det betyr bare at jaktprestasjonen viser én del av hunden. Ikke nødvendigvis hele forholdet mellom hund og fører.

Det er også noe av bakgrunnen for Femlagsmodellen jeg arbeider med. Jeg forsøker å skille tydeligere mellom det hunden kan, det den presterer, og hva som ligger under når situasjonen ikke lenger er organisert som trening.

For det er kanskje først når hunden får reelle valg at vi virkelig får se hva som er bygget.
Og her ligger det også en jobb hos eieren.

En hund som over tid har fått mye erfaring med å styre seg selv, har samtidig fått mye trening i akkurat det. Hvis eieren stort sett har vært en passiv del av turen – eller nærmest en tilskuer mens hunden tar for seg – endrer ikke dette seg bare fordi vi bestemmer oss for å gjøre ting annerledes.

Eieren må lære å se hunden tidligere. Se når tempoet går opp, radiusen øker, kroppen allerede er på vei videre og forbindelsen begynner å glippe. Og så må man være villig til å gå inn før hunden er helt ute i sitt eget prosjekt.

Det krever litt timing, litt utholdenhet og også en viss ambisjon hos eieren. Ikke fordi hunden skal gå under kontroll hele tiden, men fordi frihet med forbindelse må bygges. Den kommer ikke av seg selv.

Og da kommer vi tilbake til Nelly.

Jeg ønsker ikke å ende med en hund som trenger at  jeg styrer henne hele tiden. Hele poenget med arbeidet nå er det motsatte.

Først hjelper vi henne ganske mye med å forstå hva frirommet innebærer. Etter hvert skal vi kunne trekke oss mer tilbake. Hun skal få større rom, flere valg og mer ansvar uten at intensiteten automatisk skyter i været og forbindelsen til føreren forsvinner.

Det er det jeg mener med selvregulering.

Og kanskje er det nettopp her jeg begynner å savne noe når hundetrening bare beskrives som balansen mellom belønning og korreksjon.

Begge deler kan være nyttige. Men hunden må også lære hva den skal gjøre når ingen av delene skjer. Når den får rom, når den får velge, og når verden trekker mer enn mennesket.

For hunden lærer ikke bare signalene våre.
Over tid lærer den også hvordan vi fungerer.

Den lærer mennesket.

Og kanskje er det akkurat der resten av balansen ligger.
 
© 2026 Magne Gjertsen / Aktiv Hund. Del gjerne lenken – ikke kopier hele teksten uten avtale.

Før du trener problemet – hva er det egentlig du prøver å bygge?

10/2/2026

 
Picture
Når en hund skaper problemer, er det lett å begynne med det vi vil stoppe. Jeg mener vi bør begynne et annet sted: med målbildet, utgangspunktet – og hva som faktisk må endres for å komme dit..

Når folk tar kontakt med meg, starter de som regel med problemet.
«Han utagerer mot andre hunder.» «Hun kommer ikke når jeg roper.» «Han klarer ikke å roe seg.»
«Hun drar i båndet.» Det er naturlig. Det er jo problemet de kjenner på i hverdagen.
Men jeg har blitt mer og mer opptatt av å ikke starte der. Før vi snakker om godbiter, korreksjon, avstand, line, lek eller andre verktøy, vil jeg vite noe annet:

Hva ønsker du egentlig å få til med hunden din?
Hvordan skal dette se ut når det fungerer?
Det høres kanskje ut som et enkelt spørsmål, men det er det ikke alltid.
For det er stor forskjell på å ville stoppe noe og å vite hva man ønsker å skape i stedet.
En hund som bjeffer mot andre hunder kan selvfølgelig lære å bjeffe mindre. Men er det egentlig målet?
Eller ønsker vi en hund som kan se en annen hund, registrere den, fortsatt være tilgjengelig for føreren og gå videre uten at hele turen blir ødelagt? Det er et helt annet bilde.
Og akkurat der begynner treningen for meg. Ikke med problemet alene. Men med målbildet.

​Jeg vil vite hvilken hund familien trenger i hverdagen. Skal den kunne gå rolig i byen? Skal den fungere på fjellet? Skal den arbeide selvstendig på jakt og likevel kunne komme tilbake i føring? Skal den kunne ligge rolig mens andre hunder er i nærheten? Eller handler det først og fremst om å få mer orden, ro og samarbeid hjemme?
Når vi vet dette, blir det langt lettere å se hva vi faktisk skal bygge.

Så kommer neste spørsmål:

Hvor står hund og eier i dag?
Og her må vi være ærlige.
Ikke hva hunden har gjort tre ganger på kurs. Ikke hva den «egentlig kan». Ikke hva vi håper den skal klare.
Hva skjer faktisk når livet blir litt vanskeligere? Kan hunden følge en enkel retning fra føreren når noe annet trekker?
  • Kan den stoppe?
  • Kan den vente?
  • Kan den gå fra aktivitet til ro?
  • Kan den håndtere at den ikke alltid får det den ønsker?
  • Og hva skjer med eieren når hunden begynner å forsvinne?
Det er ofte her mye av arbeidet ligger. Jeg har sett det utallige ganger. Hunden har oppdaget noe i miljøet.
​Blikket endrer seg litt. Kroppen går frem. Tempoet øker. Linen begynner å kjennes annerledes.
På dette tidspunktet er hunden kanskje fortsatt tilgjengelig. Men så venter vi.  - Og når hunden til slutt står og bjeffer, drar eller har låst seg helt, sier vi:  «Der mistet jeg ham.»  

Som regel begynte det tidligere.
Det er dette jeg mener når jeg snakker om å lære å se hunden. Ikke bare se selve atferden når den allerede er stor, men oppdage endringen som kommer før.
Og så må eieren vite hva han eller hun skal gjøre med det. Det hjelper lite å se at hunden er på vei opp dersom vi ikke har noen retning selv.

Noen gjør mer og mer når situasjonen blir vanskelig. Strammer linen. Gjentar kommandoer. Finner frem godbiten. Flytter seg. Prøver igjen. Alt skjer fort.
Samtidig blir hunden mindre og mindre tilgjengelig.
Da er det lett å tro at hunden «ikke kan» øvelsen.
Men kanskje er ikke problemet først og fremst øvelsen. Det er her jeg mener vi ofte begynner på feil sted.
En hund kan godt kunne sitt, dekk og innkalling. Den kan sitte mens den andre hunden passerer. Men hvis kroppen er spent, blikket låst og bjeffingen går for fullt, har vi kanskje fått kontroll på beina. Ikke nødvendigvis på hunden.

Det er en forskjell.

Hunden lærer også når vi ikke trener
Noe av det viktigste i hundeholdet skjer mellom treningsøktene.
Hunden lærer hele dagen. Den lærer av hva den får lov til, hva som lønner seg, hva vi følger opp og hva som bare renner ut i sanden.
Den lærer hvordan vi reagerer når den presser på, blir frustrert, vil noe annet enn oss eller går opp i aktivitet.
Derfor kan vi ikke se på en treningsøkt som om den eksisterer alene.
Hvis vi trener ti minutter på én ting, men resten av dagen bygger opp et helt annet mønster, skal vi ikke bli overrasket over hva som blir sterkest.
En hund kan for eksempel ha fått enorme forventninger til andre hunder gjennom lek, hilsing og gjentatte møter.
Så kommer dagen hvor eieren bestemmer seg for at hunden skal gå pent forbi.

Da kan vi selvfølgelig begynne å trene passering. Men vi bør også stille spørsmålet:

Hva har vi lært hunden at andre hunder betyr?
Det er ikke nødvendigvis selve passeringen som er problemet. Det kan være alt som er bygget opp rundt den.
Det samme gjelder innkalling.
En hund kan forstå signalet svært godt og likevel velge lukt, jakt eller frihet når belastningen blir stor nok.

Da må vi undersøke mer enn selve ordet «kom».
  • Hva bærer ferdigheten?
  • Hvor førbar er hunden når miljøet trekker?
  • Hva har den fått øve på?
  • Hvordan fungerer kommunikasjonen mellom hund og fører når noe virkelig betyr noe?
Først da gir det mening å velge tiltak.

Og så kommer hundeeieren
Dette er kanskje den delen som ikke alltid er like populær. For noen ganger er ikke hundens mønster det vanskeligste å endre. Det er vårt eget.
  • Vi mennesker ønsker gjerne en løsning som passer inn i livet vi allerede har.
  • Vi vil kanskje at hunden skal slutte å forvente andre hunder, men samtidig fortsette å hilse på de fleste.
  • Vi vil ha mer ro, men ønsker ikke å endre aktivitetsnivået.
  • Vi vil ha bedre førbarhet, men liker dårlig å følge opp når hunden velger noe annet.
  • Vi ønsker et annet resultat, men vi vil gjerne beholde mye av det som har vært med på å skape dagens resultat.
Det er forståelig. Men det virker dårlig. Et nytt resultat krever som regel et nytt mønster. Og da gjelder det både hunden og oss. Det betyr ikke at eieren har skylden. Det betyr bare at hundehold er et samspill.

Hvis jeg skal hjelpe en hundeeier, må jeg vite om det finnes forutsetninger for endring. Ikke bare hos hunden, men i hele systemet rundt den.
  • Kan eieren se hva som skjer?
  • Kan vedkommende gjøre noe annerledes?
  • Er det praktisk mulig å følge opp?
  • Og er eieren villig til å endre det som faktisk må endres?
Det er spørsmål vi bør stille før vi bestemmer oss for metode. For verktøyene er bare verktøy.
Belønning, grensesetting, press og slipp, avstand, lek, line, frihet og korreksjon kan alle ha en funksjon.
Men de får først mening når vi vet hva vi skal bruke dem til.

Hvis vi bare vet hva vi vil stoppe, men ikke hva vi ønsker å skape i stedet, blir treningen fort tilfeldig.
Da kan vi bli flinke til å stoppe uønsket atferd uten å bygge noe bedre.
Eller flinke til å aktivisere hunden uten å vite om den faktisk blir lettere å føre, roligere å leve med eller tryggere i hverdagen.

Derfor kommer jeg stadig tilbake til de samme spørsmålene når folk søker hjelp:
  • Hva ønsker dere å skape?
  • Hvor står hund og eier akkurat nå?
  • Hva er avstanden mellom de to?
Og kanskje viktigst:
Hva må faktisk endres for at dere skal komme dit?
Det er først når vi begynner å svare ærlig på dette at treningen virkelig gir mening.

​© 2026 Aktiv Hund – Magne Gjertsen.
Del gjerne artikkelen via lenke til originalen. Ønsker du å bruke tekst eller bilder videre, ta kontakt først.

Når to dagers innlæring møter to års læringshistorie

9/7/2026

 
Picture
Et kontaktord kan være nyttig. Det kan læres inn raskt og fungere godt i mange situasjoner. Men hundene som kommer til oss, kommer sjelden uten bagasje. Det gjør ikke eierne heller. Derfor blir det for enkelt når ett verktøy blir presentert som løsningen på et helt hundehold.​

Read More

Fra Alpha-myten til redefinert lederskap

8/18/2025

 
Picture
Hva David Mech egentlig sa – og hva hundeverdenen glemte å ta med seg
​

Read More

Ekte læring, ekte relasjon: Hvorfor selvkontroll og trygghet krever mer enn godbiter

4/24/2025

 
Picture
I et hundetreningslandskap dominert av godbiter, frihet og “bare-positive”- budskap, står mange eiere igjen med forvirring, ustabile hunder og tomme lommer. Hva skjer når hundens reelle emosjoner og sosiale behov overses,  og eieren reduseres til en godbitautomat? Denne artikkelen tar et oppgjør med forenklede løsninger, og viser hvorfor ekte trygghet, selvregulering og samarbeid må bygges fra innsiden – ikke kjøpes med pølse.

Read More

Hvordan moderne treningsfilosofi svikter hundene våre

4/19/2025

 
Picture
Hundeverdenen står i dag ved et veiskille. Ikke fordi vi mangler kunnskap, men fordi kunnskapen misbrukes. En voksende bevegelse bruker læringsteori, etologi og atferdsanalyse som ideologiske skjold – i stedet for som verktøy for å bygge robuste, trygge hunder..

Read More

Når hjelpen starter – og ansvaret begynner: En ærlig tekst om eiere, evaluering og endring

4/10/2025

 
Picture
Mange eiere oppsøker hjelp i god tro. De elsker hunden, har prøvd mye, og vil skape en endring. Likevel er det ofte et gap mellom hva de tror de trenger – og hva som faktisk må til for å skape varig endring.
​Denne teksten handler om det som skjer i møtet mellom eier, tilbyder og hund – og hvorfor tydelig evaluering og eierskap til prosessen er helt avgjørende.

Read More

Det er ikke hunden som holder igjen

4/6/2025

 
Picture
Denne teksten er ikke ment å dømme, men å åpne – for deg som vil forstå hvorfor endring noen ganger gjør mer vondt enn godt i starten.  Hva gjør du når du ser at hunden lykkes – men eieren trekker seg unna?
Når metodene virker, men mennesket vegrer seg for å ta imot?

Read More

Når kjærlighet ikke er nok – og fryktfri håndtering blir et nytt svik

4/1/2025

 
Picture
Det begynner tidlig, ofte uten at vi merker det. En liten valp trekker seg unna når du skal klippe klør, viser motvilje når du ser på tennene, eller knurrer svakt når du løfter den opp. Du kjenner ubehag og slipper taket. Det føles riktig i øyeblikket – som respekt, kanskje til og med kjærlighet. Men hva lærer valpen?

Read More

Når hunden er ute av kontroll – og eieren er fanget i en ideologi eller i ubevisst uvitenhet

3/30/2025

 
Picture
Eierne tømmer lommeboken på ideologisk ensidighet – og balanserte trenere får jobben til slutt, ofte i form av rehabilitering og et oppgjør med alt eierne i utgangspunktet ville unngå: motstand, ansvar og realitetssjekk.

Read More

​Forstå hundetrening – hva fungerer og hvorfor?

2/14/2025

 
Picture
Hundetreningsbransjen er preget av motstridende råd og markedsføring som appellerer mer til følelser enn til reelle resultater. Dette gjør det vanskelig for hundeeiere å navigere i landskapet. For å forstå hva som fungerer, må vi fokusere på noen grunnleggende prinsipper:

Read More

Adferdsmedisinering – en lettvint løsning på et menneskeskapt problem?

2/14/2025

 
Picture
Bruken av medisiner for adferdsproblemer hos hunder øker kraftig. Med rundt 600 000 hunder i Norge foreskrives stadig flere reseptbelagte preparater for angst, stress og aggresjon – ofte uten en grundig vurdering av årsakene. Men hvem tjener på dette, og hva betyr det for hundene?

Read More

Forståelse av atferd og forsterkning hos hunder

2/11/2025

 
Picture
For å kunne forutsi og forme en hunds atferd, må vi forstå hvilke faktorer som påvirker om en atferd blir forsterket. Mange hundeeiere opplever utfordringer i hverdagen knyttet til trekking i bånd, hopping, vokting eller fryktreaksjoner. Ved å analysere hundens handlinger og forstå hva som opprettholder dem, kan vi tilrettelegge treningen for å skape mer forutsigbarhet og bedre samspill mellom hund og eier.

Read More

Hvordan se sammenhenger og endre perspektiv før du søker hjelp!

2/1/2025

 
Picture
Mange av dere leter kanskje etter ytre årsaker til hundens oppførsel i stedet for å tenke over egen innflytelse. Når hunden utsettes for mye stimuli uten en tydelig plan for grenser og oppdragelse, kan det føre til stress. Over tid kan dette utvikle seg til et problem, men det er ofte først når situasjonen blir uholdbar at hjelp søkes – og da med fokus på hunden, ikke på hva dere som eiere kan endre.

Read More

Når mat blir en krykke: Hva ligger bak?

1/31/2025

 
Picture
Mange hundeeiere står i den samme situasjonen hver dag: En annen hund nærmer seg på turstien, og straks begynner kampen. De raske bevegelsene, den stramme båndføringen, og det febrilske forsøket på å avlede med en godbit. Som en automatisk refleks stikker eieren hånden i lomma og mater hunden gjennom situasjonen.

Read More

Hundebransjens store svikt: Illusjoner selges, eiere står alene

1/30/2025

 
Picture
En uregulert bransje i ubalanse.
I flere tiår har hundetrening vært preget av ulike retninger, trender og filosofier. Hundeeiere blir eksponert for et hav av tilbud – fra private hundeskoler til store aktører med nasjonalt nedslagsfelt. Likevel står mange eiere igjen med mer forvirring enn forståelse.
Mange kjøper hund på feile premisser, ofte basert på en illusjon om hva hundehold innebærer. Denne illusjonen skapes og opprettholdes av media, bransjen selv og sterke kapitalkrefter. ​

Read More

Eieren er både årsaken og løsningen!

1/25/2025

 
Picture
Folk søker hjelp for å fixe hunden, og glemmer at de selv er en del av både årsaken og løsningen.
Det er viktig å løfte frem spørsmål rundt metodikk og etiske perspektiver i arbeidet med hundetrening, spesielt når det gjelder komplekse adferdsutfordringer

Read More

Hundeeiere og deres ansvar for opplæring

1/25/2025

 
Picture
Fra symptombehandling til varig endring. Det er ikke uvanlig at hundeeiere som søker hjelp for adferdsproblemer, fokuserer på hva hunden skal "slutte" med: 

Read More

Ansvar vs omplassering.

1/25/2025

 
Picture
Omplassering av hunder kan i mange tilfeller være en god løsning, både for hunden og familien. Det gir en mulighet for at hunden kan få et hjem hvor dens behov blir bedre ivaretatt. Samtidig finnes det utfordringer og risikoer som også må belyses. Dessverre er det mange aspekter ved omplassering som sjelden diskuteres, spesielt fra et mer objektivt ståsted.

Read More

Strake veien til helvete med gode intensjoner!

3/6/2024

 
Picture
I vårt samfunn er det en utbredt forståelse av vold mot dyr som begrenser seg til fysisk mishandling: slag, spark, eller forsømmelse av grunnleggende behov som mat, vann og oppfølging hos veterinær. Selvfølgelig er fysisk vold totalt uakseptabelt, men vi må også ta opp den mer skjulte formen for vold - den psykiske volden som mange hundeeiere og hundetrenere, med de beste intensjoner, utøver.

Read More

Forstå hunden din – på hundens premisser

11/25/2021

 
Foto: Eveline Koch
​Vi mennesker feiltolker dessverre ofte det hundene våre forsøker å fortelle oss. En av de største årsakene til dette er at vi ser verden utelukkende fra vårt eget perspektiv, i stedet for å sette oss inn i hvordan hunden opplever og forstår omgivelsene sine. Hunden er et instinktdyr og et flokkdyr, med grunnleggende behov som styrer dens atferd.

Read More

Hva er egentlig en belønning for hunden din?

3/11/2021

 
​Hvorfor blir  ordene ”bra” og ”nei” ofte tomme og innholdsløse?
Trening av hund handler ikke bare om å få den til å utføre en handling – det handler om å forstå hvorfor hunden velger å gjøre det du ber den om. Hva er det som utløser ønsket atferd, og hva er det som faktisk forsterker og bekrefter hundens reaksjon?


Read More

Hund og eier i møte med omgivelsene

7/31/2020

 
Picture
De fleste hundeeiere jeg treffer ønsker en lydig og trygg hund. Men hva gir vi hundene våre egentlig erfaring/opplæring i uten å tenke igjennom konsekvensene? Tjener erfaringene hundeholdet vårt? Oppfyller de vårt ønske om en trygg og lydig hund?​

Read More

Ustabil vs Stabil

7/25/2019

 
Picture
​Det å innrømme manglende styring og kontroll assosieres (ubevisst av egoet ditt) med å dømme deg selv. For de fleste betyr en slik innrømmelse; At man er en ”dårlig” person. Derfor er fornektelse bortforklaringer og fordeling av skyld et bedre alternativ for de fleste, mens andre lar seg ødelegge av egen uendelige selvkritikk. Fornektelse hindrer endring!

Read More

Læringsteorien er ivaretatt!

3/9/2018

 
Picture
Utgangspunktet for god læring er etter min oppfatning, at det må ligge en riktig sosial relasjon mellom hundeeier og hund dersom man vil oppnå det beste resultat. Da handler det om å etablere et lederskap og en struktur i hundeholdet.

Read More
<<Previous
    Picture

    Magne Gjertsen

    Innehaver av Aktiv Hund. Yrkesdressør og instruktør med over 30 års erfaring fra arbeid med hunder og hundeeiere i Norge og USA.

    Arkiv

    October 2026
    September 2026
    August 2025
    April 2025
    March 2025
    February 2025
    January 2025
    March 2024
    November 2021
    March 2021
    July 2020
    July 2019
    March 2018
    February 2018
    January 2018
    November 2016

    Kategori

    All
    Lydighet
    Magne Gjertsen

    RSS Feed

Ofte stilte spørsmål
Om Aktiv Hund
Mobil 930 68 283
Epost:  [email protected]
Kontakt oss >>
Web: Annerledeslandet
*De fleste av bildene på disse sidene er tatt av Christina Gjertsen

Hold deg oppdatert!

* indicates required
  • Hjem
    • Om Aktiv Hund
  • Hundekurs
    • Hundeeierkurs
    • Valp/unghundkurs
    • Sommerkurs >
      • Betaling / avmelding
  • Privatundervisning
    • Spesialdressur
  • Galleri
  • Hundebloggen
  • Kontakt
    • FAQ/ ofte stilte spørsmål