La deg ikke lure av markedsføringen til «kun positiv» belønningsbasert trening! Mange såkalte «positive» trenere annonserer hyppig at balanserte trenere er straffebaserte trenere, og at de selv er «snille» belønningbaserte trenere. ![]() Denne typen falske opplysninger brukes kun til å skremme hundeiere bort fra trenere som er mer åpne for alle metoder, og som har en mer avrundet tilnærming til trening fordi de bruker alle fire elementene i læringsteorien: POSITIV FORSTERKNING, NEGATIV STRAFF, POSITIV STRAFF, NEGATIV FORSTERKNING. Mens «belønningsbaserte» tilhengere har en tendens til å holde fast med kun to av de fire delene: Positiv forsterkning og negativ straff. Balanserte trenere foretrekker altså å utnytte alle fire delene under opplæringen, slik at de bedre kan gi hunden konsise og klare valg, noe som gjør læringsprosessen for hunden mye raskere, enklere, og i de fleste tilfeller mindre stressende for hunden, enn trenere som bare benytter halve læringsteorien. De fleste er enig i at hundeeiere flest har et stort forbedringspotensial i forhold til kvaliteten på eget hundehold, og mange søker til ulike hundekurs som lover innlæring ved bruk av 100 % positive metoder. Alle ønsker at de selv og hundevalpen skal gli inn i fremtiden med 100 % positive "vibber" og vennlige grenser. Og jeg skjønner godt at valget blir enkelt for forbrukeren når man leser markedsføringen. Man konstruerer to motpoler: ett alternativ som er bygget rundt straff og voldsbasert trening, mens man fremstiller sitt eget som godheten selv. Valget gir klingende mynt i kassen. Det er lett å selge og relativt lett å skaffe seg horder av nyfrelste instruktører som ikke trenger å ta ansvar, men isteden bortforklarer diverse atferd. Hva med eierens ansvar oppi det hele ? Mange hundeeiere kjefter og smeller og gir ikke hunden sin verken oppdragelse, opplæring eller rettferdig og konsekvent behandling. Kanskje de forventer at hunden kan norsk allerede ved fødselen? Andre er totalt ettergivende og gir hunden lov til alt den vil uten å tenke igjennom konsekvensene. Skulle de møte på utfordringer er det jo bare å kjøpe seg ut av problemene med ulike dressurhjelpemidler som antitrekk-sele, bjeffehalsbånd, store mengder godbiter og – som en siste utvei – kastrering og etterhvert omplassering av hunden. Under følger to vanlige eksempler på et feilslått hundehold basert på uvitenhet: Null ledelse! Her har eieren ingen bevisst plan, og hunden utvikler seg etter prøving og framgang i miljøet. Denne utviklingen skjer basert på medfødte egenskaper, og hunden har ingen avklart og trygg myndighet å følge. Resultatet blir som oftest en eier som er ettergivende, maktesløs og ikke har motivasjon eller kunnskap til å igangsette sosiale tiltak. Det kulminerer som oftest i kapitulasjon og fører til kaos og stress i flokken/familien. Læringsteorien gjelder, og læring finner altså sted selv om hunden ikke er på treningsplassen. Null ledelse fører som regel etter hvert til konfliktfylt ledelse Denne formen for hundehold karakteriseres ofte av en eier som er på etterskudd, og som styrer hunden med frustrasjon/irritasjon, uten noen gjennomtenkt plan og læring knyttet til denne. Det resulterer som oftest i økt konfliktnivå, mer negativ korreksjon og høy grad av inkonsekvent behandling av hunden. Vi sier at eieren hele tiden driver med ”brannslukking” i forhold til hundens reaksjonsmønster. Og dessverre er det altfor mange hunder som lever under slike forhold. Denne passive/ettergivende rollen, der vi ubevisst gir initiativet fra oss og overlater til hunden å mestre situasjoner, fører oss opp i konsekvenser vi selv ikke har kontroll over. Og glir gjerne over i en konfliktfull og negativ relasjon til hunden etter hvert som problemene utvikler seg. I slike øyeblikk føler vi oss ofte som ofre for omstendighetene. Da finnes det mange gode unnskyldninger fra mennesker som fraskriver seg ansvaret, og nekter å reflektere over årsaken. Bevisstgjøring og grundig opplæring av hundeeiere er altså helt på sin plass og svært nødvendig om hunden skal bli som man forventer seg, eller i alle fall omtrent som man hadde tenkt seg før den kom i hus. Målet er å avklare forhold og etablere tillit og trygghet. Grenser og regler er en del av denne omsorgen. Skal man komme i mål med dette er man nødt til å bruke tid på hunden. Først og fremst gjennom fornuftig oppdragelse, dressuropplæring, turer og aktiviteter der man helst treffer andre dresserte hunder med tilhørende fornuftige eiere. Igjen snakker vi om holdninger. Hva bør enhver hund kunne? Med grunnleggende dressur menes hva alle hunder, både store og små, bør lære seg hvis den ikke skal bli til for mye bry for hundeeieren selv og våre medmennesker. Hundeeiere øver på felles sitt God forståelse for å komme på innkalling, å gå pent i bånd, sitte på kommando og å ligge rolig på den plassen vi har vist den. I tillegg til et frisignal og en ”NEI”-kommando som betyr ”stopp med det du holder på med”. Mer er det ikke! Dette er eksamen, minstekravet av hva en kursholder i hundedressur skal lære fra seg til sine elever. Likevel er det forbausende få hunder som makter dette enkle repertoaret under helt normale, moderate forstyrrelser. Hvorfor er det slik? Aldri har det vært flere hundeskoler og aldri har det vært flere fantastiske positive moderne metoder. Likevel faller alt i fisk når den stolte eier ferdes i vante forstyrrende omgivelser i virkelighetens verden. Hundehatere og samfunnet Det er nærliggende å tenke seg at en av hovedgrunnene til at det finnes en del hundehatere rundt oss er at disse enkle grunnøvelsene ikke er godt nok innlært, befestet og praktisert i omgivelsene av hundeeieren, samt latskap. Som regel mangler eieren basiskunnskap som setter vedkommende i stand til å takle et liv med hunden der det finnes forstyrrelser og andre inntrykk i miljøet som påvirker dens instinkter. Andre ganger er eierens holdning at han blåser i hele oppdragelsen av ulike grunner og lar hunden bevisst ordne opp selv. Konsekvensen av dette er dessverre at hunden lærer at eierens beskjeder kun gjelder i enkelte settinger, og at den kan gjøre som den ønsker når større fristelser dukker opp. Plutselig er ikke alt så 100 % positivt lenger, verken for hunden eller eieren. Og frustrasjonen stiger i takt med at hunden overstimuleres av inntrykk som skaper stress, utagering av ulik karakter. Les mer om hund og eier her: Aktiv Hund - Hund og eier i møte med omgivelsene.. I litt for mange år er hundeeiere blitt ført bak lyset, da de ”superpositive” forteller dem at når hunden velger å ikke høre på beskjedene som blir gitt i det øyeblikket en forstyrrelse dukker opp, eller når dørklokka ringer, er det fordi den ”ikke kan det godt nok ennå” og at de må gå tilbake noen trinn i innlæringen. Vel, hunden forstår godt den, men krav og justering mangler, og hunden har dermed lært at eieren ikke følger opp kommandoene han har gitt. Og hvorfor gjør han ikke det? Grunnen er enkel! Enten gidder han ikke å følge opp kommandoen som er gitt, eller så har han rett og slett aldri lært hvordan (verktøykassa er tom). Og veien ligger åpen for at hunden lærer seg flere nye uvaner. Noe som ikke er fullt så positivt. Med andre ord er det viktig at hunden både oppfatter og respekterer rammer og grenser. Hunden har altså i de fleste tilfeller ikke lært at de helt grunnleggende kommandoene fra eieren er noe den faktisk MÅ utføre og respektere. I tillegg skal det være både moro og motiverende å utføre det eieren gir beskjed om, slik at valget for hunden blir enkelt. Men, på hvilken måte overførers disse enkle grunnleggende kunnskaper til eiere og hunder på relativt dyre 100 % superpositive kurs med supervennlige konsekvenser? Og hvilken dokumentert effekt har disse ”vennlige” grensene under normale forstyrrelser? Her aner jeg ugler i mosen. Og ikke minst mange kreative bortforklaringsmodeller! Når vi etterspør praktisk dokumentasjon overøses vi av mengder av teori og ulike kilder. Hundekurs som hobbynæring Hundekurs som hobbynæring ved siden av vanlig jobb, mengder av atferdsterapeuter, nettsamfunn fulle av subjektive ekspertmeninger og mengder av seminarer om hvor skjør hunden er, spyr ut misforståtte, forvrengte holdninger vi ser sementere seg i de nye hundeholdene som vokser frem i rekordfart. Hvilke holdninger og opplæring blir egentlig gitt til hundeeiere rundt om i vårt langstrakte land? Enkelte aktører assosierer oppdragelse og grenser med vold, trusler og straff. Er det riktig? Og skal dette skremmende unyanserte synet trykkes ned over hodene på nye hundeeiere, slik at de vaksineres og skremmes fra å ta tak i sitt eget hundehold? Det er jo nettopp å hjelpe folk til å forstå og kommunisere bedre med hunden som er jobben vi dressører og yrkesinstruktører har. Vi skal opplyse hundeeiere om hvordan de kan oppnå harmoniske og trygge hundehold i forhold til det utgangspunktet de som stiller på kurs har. I dette er elementær oppdragelse et sentralt tema. Hunder har behov for tydelige, trygge grenser og en rettferdig og konsekvent eier. Dette er grunnlaget for all videre dressur. Vi som er seriøse aktører har også et moralsk og etisk ansvar i forhold til å påvirke hundeeiere til sunne holdninger i tråd med gjeldende lovverk/dyrevern. Og hundeeieren selv har plikt til å tilegne seg nødvendig basiskunnskap om hundehold og opplæring av hunden som en god firbeint borger. Hos Aktiv Hund behandler vi alle typer problemstillinger, de som har tråkket over (vært urettferdig) og må bygge ny tillit og de som aldri har satt grenser, eller mislykkes i å nå frem til mottaker med budskapet. Vi plasserer også ansvar og vi ønsker å forebygge uakseptabel oppførsel så godt som mulig allerede på valpestadiet. Det finnes nemlig nyanser. Vi stigmatiserer ikke, vi dømmer ikke vanlige folk som gjør så godt de kan. Vi underviser dem! Men før noen kan være direkte uenige, må de også kunne dokumentere egne gode praktiske resultater basert på de teoriene de forfekter, og ikke bare på én hund, men på flere individer og ulike raser over tid. I tillegg må de forstå årsaker og se sammenhenger, samt å kunne formidle dette på en profesjonell måte til sine elever. Som instruktør må man også kunne vise at tiltakene har effekt og at du selv kan stabilisere en hunds oppførsel. Det er en stor svakhet at en del ”hobbyskoler” ikke selv ser begrensninger, mangler og bivirkningene av bruk og ikke minst feilbruk av sine egne metoder, men isteden plasserer hele skylden på all verdens "hundeproblemer" på feilbruk av det de kaller "straffemetoder", samt prøver å stigmatisere andre seriøse aktører i stedet for å ha hovedfokus på å formidle god nok læring selv. At enkelte instruktører på bakgrunn av totalt feilslått eller mangelfull opplæring ikke makter eller evner av egne følelsesmessige grunner (tålegrenser) å utøve en viktig del av yrket eller gjerningen sin, for stå for deres egen regning. Dette skal ikke belastes kunden (kurseleven) ved evigvarende konsultasjoner i det ”godes” tjeneste, mens hunden blir mer og mer ulydig, stresset etc. Før man setter seg på sin høye hest og mener å være direkte uenig, må jo man jo helst ha et definert referansepunkt på hva målsettingen med opplæringen på grunnplanet innebærer. I tillegg må de kunne dokumentere at målene med undervisningen og konsultasjoner nås. Det kalles kvalitetssikring av eget arbeid. Bivirkninger av mangelfull opplæring Den største bivirkningen og hovedårsaken til ødelagte hunder er håpløs avl og hundeeiere selv som i uvitenhet eller latskap og misforstått snillhet lar hunden utvikle seg uten noen plan og konsekvent opplæring til oppførselen blir så ekstrem at den enten blir omplassert eller avlivet. Markedet flyter over av ulike atferdsterapeuter som kun prater og ikke oppnår tilfredsstillende resultater, men heller finner opp en mengde diagnoser, medisinerer, kastrerer og plasserer skyld i hytt og pine. Ofte har mange av disse få eller ingen praktiske resultater å vise til når det kommer til praktisk problemløsning. Men hundeeiere handler i god tro og vil jo helst kjøpe en illusjon og helst unngå det ubehagelige ansvaret. Etter mine 20 år som profesjonell dressør og yrkesinstruktør både i USA og hjemme i Norge mener jeg at jeg har et meget godt grunnlag til å gå i debatt i forhold til de aller fleste metoder og ideologier, samt moral og etikk rundt ulike temaer. Men da helst med noen som har en viss tyngde hva angår erfaringsgrunnlag om hund og trening. Man kan ikke, og bør ikke, drive hundeskole hvis man ikke har kjennskap til og mestrer ulike metoder og innlæringsprinsipper. Shapingbasert læring er også viktig å mestre, men: Alt til sitt bruk og sin tid. Veien til problemfylte hundehold er som kjent brolagt med gode intensjoner. Og jeg gjentar: ”100 % positivt” blir dessverre noen ganger 100 % negativt. Vær kritisk til om det som skal være positivt faktisk blir harmonisk og balansert. Husk, det er lov å si NEI. Og det er lov å lage faste regler og å praktisere konsekvens. Det er måten dette gjøres på som er avgjørende for om resultatet blir positivt for både hund og eier. 2017 Opphavsrett © Magne Gjertsen Det finnes ikke en treningsmetode som ikke er belønningsbasert, enten du er en “positiv” trener, eller har en mer balansert filosofi om trening. Det spiller ingen rolle om du bruker mat, leketøy, lek eller ros som forsterker, de blir alle brukt i trening for å forsterke (belønne) en oppførsel i det øyeblikket.
3 Comments
Yvonne Duesund
6/29/2018 12:30:47 pm
Vel.
Reply
Malin
4/20/2019 08:05:26 am
Fantastisk bra artikkel!
Reply
Leave a Reply. |
Magne GjertsenInnehaver av Aktiv Hund. Yrkesdressør med over 20 år erfaring som instruktør og hundetrener både i Norge og i USA. Arkiv
February 2025
Kategori |