Det å innrømme manglende styring og kontroll assosieres (ubevisst av egoet ditt) med å dømme deg selv. For de fleste betyr en slik innrømmelse; At man er en ”dårlig” person. Derfor er fornektelse bortforklaringer og fordeling av skyld et bedre alternativ for de fleste, mens andre lar seg ødelegge av egen uendelige selvkritikk. Fornektelse hindrer endring! Oppførselen og væremåten mange hundeeiere prøver å regulere hundens oppførsel med er ofte ustabil. De er ofte frustrert, får panikk i situasjoner, viser usikkerhet, redsel, ettergivenhet eller blir regelrett sinna på hunden. Årsaken til de negative følelsene er at de gjenkjenner en setting der de ikke mestrer seg selv eller hunden.
La meg også legge til: Det finnes mange hundeeiere som er redd sin egen hund. Smitteeffekten av ulike følelser og handlinger hos deg overføres direkte til hunden. I naturen kalles dette for ”smittsom adferd” og man finner slik oppførsel hos alle flokkdyr. Et eksempel kan være: Forventninger fra ”andre” om at du bør håndtere en møtesituasjon på en bestemt måte. Hovedgrunnen for hvorfor du handler i situasjonen er ofte motivert av ønske/kravet til dem du møter. Eller hvordan du tror” at de andre forventer at du skal handle. Et slikt press gir deg en følelse av at du må prestere, handle på noen andres ønske, dette kan gi deg en følelse av ubehag og usikkerhet. " Denne handlingen, som egentlig koker ned til en regulering av din egen hunds oppførsel burde være integrert i deg selv som fører" Videre: Disse følelsene blir forsterket av at hunden begynner å dra i båndet eller bjeffe mot dem man møter. Følelsen av å ikke kontrollere, ikke blir hørt, eller respektert av sin egen hund eller ”andre” fører til frustrasjon. Når dette inntreffer, rettferdiggjør du gjerne at ”straff” er på sin plass. I tillegg får du gjerne tilsnakk av folk som mener du burde få hunden din under kontroll. Eller påpeker at du må være "snill" med hunden din i stedet for å være sinna på den. Uansett hvilke virkemidler du bruker for å oppnå styring over hunden i denne situasjonen, vil du ikke oppnå ønsket kontroll over hunden. Grunnen er at du har mistet herredømmet over din egen oppførsel. "Roen” og selvkontrollen har forlatt deg som fører av hunden. "Kapteinen har forlatt skuten med alle passasjerene om bord” Indirekte har du sagt til hunden: ”klar deg selv” I stedet for å erkjenne og akseptere din egen situasjon, fornekter du at du er en del av årsaken, og går i forsvar mot det som utløste de negative følelsene i deg. Nemlig dem som speilet situasjonen og som ifølge deg var årsaken til hele den tøvete hendelsen. Resepten er mestring og endret bevissthet. Det å innrømme manglende styring /mestring assosieres (ubevisst av egoet ditt) med å dømme deg selv. For de fleste betyr en slik innrømmelse; At man er en ”dårlig” person. Derfor er fornektelse bortforklaringer og fordeling av skyld et bedre alternativ for de fleste, mens andre lar seg ødelegge av egen uendelige selvkritikk. Fornektelse hindrer endring! Psykologien i dette gjør det krevende å jobbe med ekvipasjer som er ”redde” har angst i forhold til regulering av hundens oppførsel. En slik hundeeier må oppleve at ny forståelse, mestring og endring av fokus over tid, bygger opp ny sikkerhet og trygghet i forhold til håndtering av hunden. "Mestring er avgjørende! Gjennom dette bygges førers integritet". Lær deg og få kontroll over egne negative tanker og følelser før du ”samhandler” med hunden din. Grunnen til at mennesker knytter negativitet opp mot å sette grenser for hunden sin er basert på egne erfaringer av konflikt i slike situasjoner. Copyright Aktiv Hund/ 2012 Magne Gjertsen
1 Comment
Brith Pettersen
1/20/2020 06:22:43 am
Very good 👏👏👏
Reply
Leave a Reply. |
Magne GjertsenInnehaver av Aktiv Hund. Yrkesdressør med over 20 år erfaring som instruktør og hundetrener både i Norge og i USA. Arkiv
March 2024
Kategori |