Forstå hunden din – på hundens premisser

​Vi mennesker feiltolker dessverre ofte det hundene våre forsøker å fortelle oss. En av de største årsakene til dette er at vi ser verden utelukkende fra vårt eget perspektiv, i stedet for å sette oss inn i hvordan hunden opplever og forstår omgivelsene sine. Hunden er et instinktdyr og et flokkdyr, med grunnleggende behov som styrer dens atferd.

Når vi ikke tar dette inn over oss, skaper vi misforståelser – og i verste fall problematferd.
Husk at våre hunder, selv om de har vært domestisert gjennom tusenvis av år, fortsatt bærer med seg sterke instinkter. Allerede fra to til tre ukers alder, når sanseapparatet åpner seg, begynner en avgjørende periode med artspregning. I denne korte, men viktige fasen lærer valpen å forholde seg til sine artsfrender – moren, søsknene i kullet og de menneskene den omgås hos oppdretteren.

Artspregning – et viktig grunnlag for hundens forståelse av verden
Forskning på ulver har vist hvor avgjørende denne tidlige pregningen er. Studier ved Wolf Park i Indiana har demonstrert at dersom ulvevalper oppfostres sammen med mennesker fra en svært tidlig alder – og samtidig har kontakt med minst én artsfrende – vil de kunne se mennesker som sosiale partnere. De kan til og med utfordre mennesker på dominans, men vil likevel vise seksuell atferd kun overfor sin egen art.
Ulvevalpene må tas fra moren før de er tre uker gamle, ellers utvikler de naturlig frykt for mennesker og vil ikke kunne sosialiseres på samme måte. De blir derfor flasket opp av mennesker, som tilbringer hele døgnet sammen med dem de første ukene. Etter 16 ukers alder tilbakeføres de til flokken, der de vanligvis blir akseptert fordi ulver viser en sterk omsorgsgivende atferd overfor valper. Likevel er det avgjørende at kontakten med mennesker vedlikeholdes jevnlig for at de ikke skal miste tilliten til dem (Vikaune, Pregning på tvers av artsgrensene).
Denne forskningen viser hvor sterkt artspregningen påvirker hvordan et dyr forholder seg til sine omgivelser. Selv om våre hunder har levd side om side med mennesker i tusenvis av år, bærer de fortsatt med seg et sterkt flokkinnstinkt og et behov for tydelige sosiale rammer.

Hundens språk – og vår misforståelse
Når en hund er preget på mennesker fra tidlig alder, betyr det ikke at den forstår vårt språk, våre skikker eller våre sosiale koder. Den bruker i stedet sitt medfødte hundespråk, som er basert på kroppsspråk, sosiale ritualer og instinktive handlinger. Problemet oppstår når vi som eiere ikke forstår eller feilaktig tolker disse signalene ut fra et menneskelig perspektiv.
Hunden vet ikke at vi ikke forstår den. Men den forventer, ut fra sine naturlige instinkter, at vi skal svare på dens sosiale initiativ på en måte som gir mening for den. Når vi ikke gjør det, kan det føre til forvirring, usikkerhet og atferd vi oppfatter som problematisk.

Hundens grunnleggende sosiale mekanismer:
🔹 Flokkinnstinkt – En medfødt egenskap som styrer hundens sosiale atferd.
🔹 Nøkkelstimuli – De viktigste faktorene som påvirker hundens atferd: tilhørighet, artsfrender og oppfyllelse av behov.
🔹 Instinkthandlinger – Naturlige atferdsmønstre som sosial interaksjon, hilsning, dominans og ulike sosiale ritualer.
🔹 Hundens mål: Å oppnå trygghet og tydelige sosiale rammer innenfor flokken.

Vår oppgave som hundeeiere
Hvis vi ønsker en god relasjon til hundene våre, må vi bli flinkere til å forstå, tolke og respondere på en måte som hunden faktisk forstår. Vi kan ikke forvente at hunden skal tilpasse seg et menneskelig verdensbilde – det er vi som må lære oss hundens språk.
For å lykkes bedre med hundene våre må vi våge å bli litt mer hund. Vi må tørre å sette oss inn i deres verden, lære hvordan de kommuniserer, og skape en hverdag der de føler seg trygge, forstått og respektert.
Når vi møter hunden på dens egne premisser, skaper vi en sterkere relasjon, færre misforståelser – og et mer harmonisk samspill mellom hund og eier.

​.31.01.2025 Opphavsrett © Magne Gjertsen 

Ulv

Click here to edit.

Hunder har utviklet språk og sosiale ritualer for å finne sin plass i «hierarkiet» flokken