Kastrering av friske hunder

​Terskelen for å kastrere friske hunder i Norge er blitt urovekkende lav de siste årene, noen ganger kan det virke som inngrep blir utført ukritisk helt ned mot 5-6 mnd alder. Hvilke kriterier bør foreligge, før man fjerner friske organer fra hunden?

Denne debatten er viktig. Enighet er ikke alltid nødvendig, men det er viktig å prøve å forstå denne utviklingen fra flere ulike ståsted. Det vi leser av kommentarer på saken vi la ut på våre Facebook sider , sier oss at det er en bred enighet om kastrering og sterilisering av medisinske grunner.

Men det som faktisk skjer på mange dyreklinikker rundt i landet er en aktiv innføring av kastrasjon for å forebygge et adferdsproblem som enda ikke er reelt (alder 5 mnd). Er dette nødvendig ut fra hensynet til dyrevelferd?

Slike inngrep er etter min mening i grenseland av hva loven gir rom for pr dags dato. Hva med å respektere gjeldende Norsk lovgivning på dette område? Ønsker veterinærer og andre en ytterligere endring av loven får de jobbe aktivt for dette ved å benytte andre virkemidler enn å gjøre inngrep i gråsonen av det lovlige.
Jeg etterlyser også en tverrfaglig debatt mellom yrkes instruktører /dressører og veterinærer.

La oss se litt på lovteksten:

Lov om dyrevelferd fra 2009 sier følgende: § 9.
Medisinsk og kirurgisk behandling ”Avhorning og kastrering er tillatt når det er nødvendig ut fra hensynet til dyrevelferd eller av andre særlige grunner”

Lov om dyrevern av 20. des. 1974 - nr. 73. Den gamle lovteksten sa dette § 13.:
Forbud mot visse inngrep.”Det er forbode: 1. å kastrere hund og fjørfe. Veterinær kan likevel kastrere hund når serlege bruksgrunner gjør at det trengs."

Det er endringen av denne gamle lovteksten til den nye i 2009, som har gitt veterinærer en lavere terskel for å kastrere. Men endringen fjerner ikke debatten om hvordan man tolker lovteksten:

” hva som er nødvendig ut fra hensynet til dyrevelferd eller av andre særlige grunner”

Etter min mening bør veterinærer utvise meget stor forsiktighet med å diagnostisere og behandle adferdsproblemer som ikke har en direkte sykdom/skade årsak. De bør også være obs på hvilke signaler og holdninger de sender ut til ferske hundeeiere!En hundeeier bør etter min mening ha hovedfokus på oppdragelse av valpen sin, ikke løpe til nærmeste dyrlege for kastrering av sin 5 mnd gamle helt friske hund.

Sammenligninger med andre dyr
Hunder er ikke "produksjonsdyr" i landbruket.
Det gjelder andre bruksgrunner for "produksjonsdyr" i landbruket. En diskusjon ang. dyrevelferd for produksjonsdyr må diskuteres ut i fra andre premisser.
Hundehold kan heller ikke sammenlignes med det å ha katt. Katter er "streif dyr" og særlige grunner ang. kontrollert formering er styrende ved inngrep på Katter.

Spørsmål du bør stille deg:
Er en aktiv innføring av kastrasjon for å forebygge et adferdsproblem som enda ikke er reelt ( på hunder ved alder 5 mnd) nødvendig ut fra hensynet til dyrevelferd? Og hvilke premisser understøtter en slik praksis?
Ofte er mennesker den indirekte årsaken til at hundens drifter og instinkter kommer ut av kontroll, og hunden blir symptomet. (effekten viser seg i ukontrollert oppførsel) Eierne fjerner seg fra (årsaken) og peker på hunden (effekten).

Inngrep rettferdiggjøres, og årsaken forblir uforandret. - Hvem trenger en bevisstgjøring?

​Vi er dessverre i ferd med å komme litt i utakt med naturen her i landet og hunder er i ferd med å bli mer og mer en forbruksvare vi tilpasser våre menneskelige behov.

Våre behov harmonerer ikke alltid med hundens og det er som regel hundene som får lide av vår manglende evne til å tilrettelegge for at hunden blir ivaretatt.
​
Ser ikke mennesker bjelken i sitt eget øye. Før valper mister sine friske organer og sakte men sikkert ”designes” til å dekke menneskers behov.

07.02.2013 Opphavsrett © Magne Gjertsen

Tillegg 2025: Utviklingen de siste årene – en bekymringsverdig trend
Siden denne artikkelen først ble skrevet i 2013, har praksisen med kastrering av hunder i Norge utviklet seg i en retning som bekrefter de bekymringene jeg tok opp den gang. Flere veterinærklinikker tilbyr nå kastrering – både kjemisk og kirurgisk – til hunder i svært ung alder, og ofte som en løsning på atferdsutfordringer som ennå ikke er reelle.
Hva sier loven i dag?
Til tross for at dyrevelferdsloven fra 2009 fortsatt setter klare begrensninger for kastrering, har terskelen i praksis blitt stadig lavere. § 9 i loven sier fortsatt at kastrering er tillatt «når det er nødvendig ut fra hensynet til dyrevelferd eller av andre særlige grunner.» Spørsmålet vi må stille oss i 2025, er: Hvor langt har vi strukket denne tolkningen?
Mattilsynet har de senere årene måttet håndheve at lovverket fortsatt gjelder, men likevel ser vi at den praksis som er utviklet, ikke alltid samsvarer med lovens intensjon. Flere studier peker også på at tidlig kastrering kan ha negative helsemessige konsekvenser, blant annet økt risiko for skjelettproblemer, hormonelle ubalanser og atferdsendringer som ikke alltid er positive.

Et samfunn som tilpasser hunden til mennesket – ikke omvendt
​Vi er i ferd med å bevege oss inn i en tid hvor hunder i stadig større grad tilpasses menneskers behov på en måte som skaper etiske dilemmaer. Der man tidligere var tilbakeholden med inngrep, ser vi nå at kastrering blir brukt som et universalmiddel for å «forhindre problemer» før de oppstår. Dette er en farlig vei å gå, da vi fjerner symptomene uten å adressere årsaken.
Når vi fjerner hundens naturlige drifter kirurgisk, uten først å forsøke miljøtilpasning, atferdstrening eller andre tiltak, stiller det spørsmål om hvem vi egentlig gjør dette for. Er det for hundens skyld, eller er det for eierens komfort?

Tiden er inne for en ny debatt
Jeg vil igjen etterlyse en tverrfaglig diskusjon mellom atferdseksperter, veterinærer og hundeeiere. Vi må ta stilling til hvorvidt dagens praksis faktisk gagner hundene våre, eller om vi er i ferd med å normalisere et syn på hundehold som først og fremst handler om bekvemmelighet for oss mennesker.
Atferdsmessige utfordringer kan ofte løses gjennom bedre kunnskap, oppdragelse og trening. Det krever mer av oss som hundeeiere – men er det ikke akkurat det ansvaret vi påtok oss da vi valgte å ta en hund inn i livene våre?
La oss ikke gjøre hundene våre til et produkt vi designer etter eget forgodtbefinnende. La oss heller møte utfordringer med ansvar og kunnskap, ikke skalpellen som første løsning.


17.02.2025 Opphavsrett © Magne Gjertsen

​