Læringsteorien er ivaretatt!

Utgangspunktet for god læring er etter min oppfatning, at det må ligge en riktig sosial relasjon mellom hundeeier og hund dersom man vil oppnå det beste resultat. Da handler det om å etablere et lederskap og en struktur i hundeholdet.

De fleste hundeeiere som melder seg på kurs har i større eller mindre grad ledelse -, kontroll - og styringsproblemer i forhold til sin hund. De klassiske situasjonene er eierens maktesløshet når hunden ønsker å følge sine instinkter, der atferden (oppførselen) utløses av nøkkelpåvirkninger i miljøet.

Riktig sosial tilknytning til eier mangler. Læringsmetoder og øvelsesmønster har ikke vært velfundert. Dermed minsker mulighetene til å få gjennomført en konsekvent opplæring og varig generalisering til miljøet.

Overfører usikkerhet
I alt for mange situasjoner er altså hundeeieren ikke styringsdyktig overfor hunden. Hundeeieren vil gjerne kontrollere hunden, men har ikke styringsredskaper og metoder som fører frem til mestring i situasjonen.

Eieren blir usikker i situasjonen og signaliserer denne usikkerheten videre til hunden, som ofte tar et enda sterkere initiativ. Eieren som aldri har lært hvordan han skal behandle hunden, og mangler tryggehet i lederrollen, kan deretter gå til det skritt at han i frustrasjon rent vilkårlig straffer sin hund. Han mister kontrollen over seg selv og sitt temperament.

Det er med andre ord ikke sammenheng mellom det hundeeieren gjør og de forutsetninger hunden har (for å forstå hva som kreves av den) i forhold til det dominansforhold som råder i hundeholdet. Hundeeieren jobber ikke etter et system, og viser fra hundens synspunkt vilkårlighet ved frustrasjon og sinne.

Etter en tid finner muligens hundeeieren seg til rette med kompromisser i sitt eget hundehold. Kompromisser som kunne vært unngått.

Det er som leseren forstår, flere årsaker til at jeg foretrekker en styringsopplæring med hundeeieren som primærforsterker,  i sentrum for all aktivitet, i stedet for tilnærming, avledning og stimulans med godbiter.

Lederskap
Etolog Erik Wilsson sier: ”Dominans er en beskrivelse av et statusforhold mellom to individer. Et dominansforhold forutsetter alltid samtidig utrykk for dominans, respektive underkastelse, det siste er ikke minst viktig, men blir ofte oversett. I et klart etablert dominansforhold forekommer få aggressive signaler mellom de innblandete parter, det gjelder både forhold mellom hund – hund eller hund – menneske.
I en ulveflokk finnes ikke noe som kan forbindes med en dressursituasjon dvs. at flokklederen kommanderer et medlem til og hente et bein f.eks. Det som derimot skjer er den sosiale oppmerksomheten de ranghøye individene alltid blir utsatt for.
Flokklederens oppførsel og initiativ blir gjenstand for en helt annen oppmerksomhet enn de ranglave individer. I begrepet lederskap legger vi derfor inn begrep som initiativslyst og konsekvens hvilket ytterligere gir uttrykk for førers dominans og autoritet.. Førerens relative statusforhold mot hunden påvirker derfor hundens oppmerksomhet Hunden blir mer oppmerksom mot fører og dermed mer lettpåvirkelig – i positiv eller negativ retning.
Derfor gir lederskapet en ny dimensjon over dressuren.
Lederskapet gir oss en mulighet til og vise glede og missnøye. Uten lederskap blir ordene ”bra” og ”nei” tomme og innholdsløse"

Min erfaring er, at godbiten og en sekundær eier uten opparbeidede lederegenskaper, ikke klarer å tilrettelegge for et riktig dominansforhold i hundens nye flokk - ”eiers miljø”. Det er derfor viktig at hundeeieren viderefører ”tispens - morens regelsetting og dominansforhold til valpene”, og lager regler som er faste, og som blir overholdt med konsekvens slik at det oppstår trygghet og harmoni i hundeholdet.

Læringsteori i praksis
Det handler om å kunne omsette læringsteori i praksis. For å kunne gjøre det, må man praktisere teorien på hunder, mange hunder. Man må også forklare og undervise hundeeiere på et språk som alle forstår, og elevene man underviser, må på kurset, få utelling i form av praktisk framgang.

Mennesker er også ”læringsdyr”. Folk melder seg på kurs for at de ønsker å lære noe. De ønsker å lære hvordan de skal kontrollere hunden, slik at de er forberedt på å skolere sin hund på en fornuftig måte i sitt miljø og i det offentlige rom.

På sikt vil ikke hundeeiere godta læringsmetoder som ikke fører fram til de resultatene de forventer seg.

Den framgangsmåten jeg praktiserer, bruker eieren som primærforsterker for sin hund. Senere i opplæringsprosessen kommer andre sekundære forsterkere inn i bildet. Men en forutsetning er da at det er en riktig sosial relasjon mellom eier og hund.

Godbiter og andre belønnere
Hvorfor har ikke eiers ros effekt på hunden? Hvordan kan hundeeieren skoleres og styres til å skape sosiale behov og derigjennom få effekt av å gi kjærtegn? Er hunden sosialt uavhengig, bortskjemt? Er dominansforholdet mellom hund og eier riktig? Har hunden høy sosial terskel? Ingen binding til eier? Sosialt hemmet, nervøs? Er hunden i sosial balanse? Har hunden et annet læringsbilde i hodet, utfører en annen handling? Belønner hundeeier feil ”tanke” hos hunden?

Hvorvidt det skal brukes godbit eller alternative påvirkninger, har stor betydning for hundeholdet til den aktuelle hundeeier. Her må man fokusere på hvilken sosial balanse det er mellom hunden og eieren. Er forutsetningene for bruk av godbit tilstede?

Undertegnede ønsker en sterk sosial binding mellom hund og eier. Da må hundeeieren bruke seg selv som primærforsterker i læreprosessen. Hunder som kommer på kurs er i utgangpunktet uformet for læring og må formes for dette. Hundeeieren er læreren. Og læreren som skal lære fra seg må ha en oppmerksom elev som respekterer ham/henne. Eieren må bli viktig for hunden sin.

Når man bruker godbiten både som påvirkning og som belønning under innlæring, bygger man all læring rundt godbiten. Det vil si at godbiten blir primærforsterkeren og eieren den sekundære. Lederskapet og den sosiale bindingen til eieren blir deretter. Og hundeeieren forblir i en forkjær situasjon med dette som utgangspunkt for grunnmuren i oppdragelsen.

Sosialt forsterkningsgrunnlag
Sekundære forsterkere kommer inn etter at det er sosial balanse mellom hund og eier, og når hundeeieren behersker å gi godbiten tidsmessig og situasjonsmessig korrekt!

Sekundære forsterkere må sees på som en ytterligere gunst fra primærforsterker, eieren. Først når det er en riktig sosial relasjon mellom eier og hund, begynner det å ”svinge” av læring og trening med hunden. Da er det bare fantasien som begrenser hundeeieren i å finne gode innlæringsveier for nye kunster og andre handlingskjeder.

Alle hunder er forskjellige. Noen har en lav sosial terskel, andre høy og så videre. Det samme gjelder alle andre instinkter og medfødte egenskaper i hunden.
Vår jobb er å komplimentere og modifisere disse egenskapene i hunden - og balansere dette ved vår styring og kontroll.

Utgangspunktet for læringen er at det er et sosialt forsterkningsgrunnlag i hunden.
​Er det ikke et slikt forsterkningsgrunnlag, må det skapes, slik at hunden oppfatter sin eier i en annen rolle enn før.
Hunden skal oppfatte eieren som en leder, og ikke som en sekundær "dust" som lar hunden ta alle avgjørelser på bakgrunn av sine medfødte egenskaper, som eieren i neste omgang ikke klarer å styre – kontrollere.

Instinkthandlinger som ikke blir modifisert og komplimentert i forhold til det miljøet hunden skal oppholde seg i, resulterer i at hunden blir et problem for omgivelsene og for hundeeieren.

Som profesjonell hundetrener/yrkesdressør gjennom flere år, har jeg lært meg å forene den teoretiske kunnskap innen læringspsykologien og etologien, med utvikling av praktiske metoder og systemer som fungerer, og gir resultater overfor så vel hunder som mennesker. Dette arbeidet har gitt mine medarbeidere og meg selv en solid faglig trygghet som forteller oss at vi er på rett vei.

I min dagskole forener jeg fremmede hunder av ulike raser og ulik mentalitet til å akseptere en flokkstruktur i samspill. Mange er alphadyr. Hundene lærer gjennom mine føringer å oppføre seg lydig i forhold til hverandre, i forhold til møtende hunder, og i forhold til meg som flokkleder. Dette skjer fordi hundene er trygge på regler og grenser, og de er trygge på min lederstil.

De har lært reglene for god og lydig oppførsel med basis i læringsteorien, uten bruk av godbiter.  
 
 
 07.02.2001 Opphavsrett © Magne Gjertsen