Når mat blir en krykke: Hva ligger bak?

Mange hundeeiere står i den samme situasjonen hver dag: En annen hund nærmer seg på turstien, og straks begynner kampen. De raske bevegelsene, den stramme båndføringen, og det febrilske forsøket på å avlede med en godbit. Som en automatisk refleks stikker eieren hånden i lomma og mater hunden gjennom situasjonen.

Når løsningen føles for stor: Hvorfor velger vi det enkle fremfor det riktige?
Vi vil jo det beste for hundene våre. Likevel ser vi at mange eiere stadig vender tilbake til "enkle løsninger" som avledning med godbiter i vanskelige situasjoner, selv om de vet at det ikke løser det underliggende problemet.
Men hvorfor? Hvorfor er det så vanskelig å endre tilnærmingen sin – ikke bare i passeringer, men i hele måten vi lever med hundene våre på?   Svaret ligger i noe dypere: Relasjonen.

Problemet er ikke situasjonen – det er relasjonen
​Passeringsutfordringer, usikkerhet, stress, trekking i bånd – alt dette er symptomer på noe mer grunnleggende. Når hunden ikke klarer å håndtere slike situasjoner, handler det sjelden om passeringen i seg selv. Det handler om hvordan hunden forstår sin plass i relasjonen til eieren.

• Hvis hunden ikke har en klar forståelse av hvem som leder, må den ta egne valg.
•  Hvis hunden oppfatter eieren som usikker, vil den selv bli usikker.
• Hvis hunden tror den må ta ansvar for situasjoner, vil den reagere deretter.

Og da hjelper ikke en godbit.

Hvorfor endrer ikke eieren seg?
For mange eiere føles veien til en trygg hund for stor, for tung og for vanskelig. Ikke fordi de ikke vil, men fordi de innerst inne forstår at de først må endre seg selv før de kan forvente endring fra hunden.

•  Det krever selvinnsikt å se at problemet ikke er hundens passering, men egen tilnærming til ledelse.
• Det krever tålmodighet å bygge en trygg relasjon i stedet for å bruke snarveier.
• Det krever mot å gi slipp på komfortsonen og ta ansvar på en ny måte.

Og det er her det stopper for mange. Ikke fordi de ikke elsker hunden sin, men fordi det er krevende å endre seg selv.

Hva om vi begynner i riktig ende?
Før vi kan forvente at hunden vår skal gå pent i en passering, må vi spørre oss selv:

• Har jeg en relasjon hvor hunden faktisk stoler på meg?
• Er jeg trygg nok til at hunden kan lene seg på meg i vanskelige situasjoner?
•  Leder jeg på en måte som gir hunden frihet og trygghet – eller skaper jeg mer forvirring?

For sannheten er:
En hund som har en avklart og trygg relasjon til eieren, trenger ikke en gobit for å komme seg gjennom en passering. Den trenger bare å følge en eier som vet hvor de skal.
Så kanskje løsningen ikke handler om hvordan vi håndterer passeringer – men om hvem vi er for hunden vår i utgangspunktet.

Relasjonen kommer først. Situasjonene løser seg deretter.

31.01.2025 Opphavsrett © Magne Gjertsen ​