En uregulert bransje i ubalanse. I flere tiår har hundetrening vært preget av ulike retninger, trender og filosofier. Hundeeiere blir eksponert for et hav av tilbud – fra private hundeskoler til store aktører med nasjonalt nedslagsfelt. Likevel står mange eiere igjen med mer forvirring enn forståelse. Mange kjøper hund på feile premisser, ofte basert på en illusjon om hva hundehold innebærer. Denne illusjonen skapes og opprettholdes av media, bransjen selv og sterke kapitalkrefter. Glansbilder av problemfrie familiehunder selges gjennom TV-programmer, reklamer og hundeskoler som lover raske løsninger. Men hva skjer når realiteten ikke samsvarer med forventningene? Hvor ligger det faktiske ansvaret for opplæring av hundeeiere?
En bransje som skyter seg selv i foten Hundebransjen har over tid undergravd sin egen troverdighet. I stedet for å være tydelige om hva hundehold faktisk innebærer, har deler av bransjen tilpasset seg markedets etterspørsel og gitt folk det de vil ha, fremfor det de trenger. Man har tjent gode penger på å fremheve én type trening i offentligheten, mens man i det stille har "fikset" utfordringer bak lukkede dører. Ved å unnlate å ta et tydelig standpunkt og være åpne om realitetene rundt hundehold, har bransjen selv bidratt til at eiere får et urealistisk bilde av hva det vil si å ha hund. Mange tror trening utelukkende handler om belønning og kos, og når de møter utfordringer, står de uten verktøyene til å håndtere dem. Men bransjen alene kan ikke ta skylden. Hundeeiere må også ta ansvar.
Når bransjen ikke kommuniserer dette tydelig nok, og hundeeiere selv ikke stiller spørsmål, oppstår problemet: Hunder som ikke får det de trenger, og eiere som ikke forstår hvorfor de mislykkes. Når opplæringsplanen mangler – eiere overlates til tilfeldigheter Et annet stort problem er at mange hundeskoler og trenere ikke har en helhetlig og strukturert opplæringsplan. Hundetrening blir ofte solgt som et sett med enkeltøvelser, uten en rød tråd eller progresjon for både hund og eier. Når eiere kun får fragmenterte løsninger, mister de forståelsen av hvordan læring faktisk skjer.
Ensrettet utdanning og snevert tverrfaglig samarbeid Et annet alvorlig problem er hvordan utdanning og tverrfaglig samarbeid i hundebransjen er snevert vinklet og mangler bredde.
Tverrfaglig samarbeid mellom veterinærer og atferdskonsulenter er ofte ensrettet.
Media har også spilt en avgjørende rolle i å skape et romantisert bilde av hundehold. Programmer som Fra Bølle til Bestevenn fremstiller trening som en rask prosess der problemer nærmest løses på magisk vis. NRK og andre aktører bruker hund som underholdning, men tar ikke ansvar for hvilke forventninger de skaper hos publikum. Når slike ensidige fremstillinger dominerer, blir det vanskelig for hundeeiere å orientere seg i landskapet av treningsmetoder. Kritisk refleksjon erstattes av blind tro på populære konsepter, og faglig bredde viker for det som er lettest å selge. Hvor er hundeskolene som tar samfunnsansvar? Vi må snakke om mer enn treningsmetoder – vi må snakke om kvalitet i opplæringen. Jeg mener vi som jobber med balansert hundetrening må være mer synlige og tydelige, men vi må også løfte debatten videre:
Til refleksjon
Dette er spørsmål vi som bransje må tørre å stille – og svare på. .30.01.2025 Opphavsrett © Magne Gjertsen
0 Comments
Leave a Reply. |
Magne GjertsenInnehaver av Aktiv Hund. Yrkesdressør med over 20 år erfaring som instruktør og hundetrener både i Norge og i USA. Arkiv
February 2025
Kategori |