Hundebransjens store svikt: Illusjoner selges, eiere står alene

En uregulert bransje i ubalanse.
I flere tiår har hundetrening vært preget av ulike retninger, trender og filosofier. Hundeeiere blir eksponert for et hav av tilbud – fra private hundeskoler til store aktører med nasjonalt nedslagsfelt. Likevel står mange eiere igjen med mer forvirring enn forståelse.
Mange kjøper hund på feile premisser, ofte basert på en illusjon om hva hundehold innebærer. Denne illusjonen skapes og opprettholdes av media, bransjen selv og sterke kapitalkrefter. ​

Glansbilder av problemfrie familiehunder selges gjennom TV-programmer, reklamer og hundeskoler som lover raske løsninger. Men hva skjer når realiteten ikke samsvarer med forventningene? Hvor ligger det faktiske ansvaret for opplæring av hundeeiere?

En bransje som skyter seg selv i foten
Hundebransjen har over tid undergravd sin egen troverdighet. I stedet for å være tydelige om hva hundehold faktisk innebærer, har deler av bransjen tilpasset seg markedets etterspørsel og gitt folk det de vil ha, fremfor det de trenger. Man har tjent gode penger på å fremheve én type trening i offentligheten, mens man i det stille har "fikset" utfordringer bak lukkede dører.
Ved å unnlate å ta et tydelig standpunkt og være åpne om realitetene rundt hundehold, har bransjen selv bidratt til at eiere får et urealistisk bilde av hva det vil si å ha hund. Mange tror trening utelukkende handler om belønning og kos, og når de møter utfordringer, står de uten verktøyene til å håndtere dem.
Men bransjen alene kan ikke ta skylden. Hundeeiere må også ta ansvar.

• Hvorfor stiller så få kritiske spørsmål før de velger hund?

• Hvorfor svelger mange ukritisk markedsføringen av "enkle løsninger" i stedet for å søke kunnskap?

• Hvorfor er det ubehagelig å si høyt at oppdragelse krever innsats og rammer?

Mange kjøper hund med en forventning om et friksjonsfritt samarbeid, uten å reflektere over at en hund ikke bare trenger kjærlighet – den trenger tydelighet, grenser og veiledning. 

Når bransjen ikke kommuniserer dette tydelig nok, og hundeeiere selv ikke stiller spørsmål, oppstår problemet: Hunder som ikke får det de trenger, og eiere som ikke forstår hvorfor de mislykkes.

Når opplæringsplanen mangler – eiere overlates til tilfeldigheter
Et annet stort problem er at mange hundeskoler og trenere ikke har en helhetlig og strukturert opplæringsplan. Hundetrening blir ofte solgt som et sett med enkeltøvelser, uten en rød tråd eller progresjon for både hund og eier. Når eiere kun får fragmenterte løsninger, mister de forståelsen av hvordan læring faktisk skjer.

• En god opplæring må inneholde:

• En klar progresjon – hvor hver fase bygger på den forrige.

• Både teori og praksis – eiere må forstå hvorfor en metode fungerer, ikke bare hvordanden utføres.

• Et realistisk bilde av hundehold – ikke bare det som er lett å selge.

Når dette mangler, står hundeeiere igjen med halve løsninger, prøving og feiling, og i verste fall et problemhundhold som kunne vært unngått.

Ensrettet utdanning og snevert tverrfaglig samarbeid
Et annet alvorlig problem er hvordan utdanning og tverrfaglig samarbeid i hundebransjen er snevert vinklet og mangler bredde.

• Videregående skoler med hundefag gir ofte en ensidig utdanning, der kun én treningsfilosofi får definere hva som er riktig og galt.

• Mange av læreplanene er utarbeidet av aktører med en spesifikk tilnærming, uten at alternative metoder inkluderes.

• Dette fører til at elever utdannes med et begrenset perspektiv, uten en bred forståelse av hundetrening.

Tverrfaglig samarbeid mellom veterinærer og atferdskonsulenter er ofte ensrettet.

• Stadig flere faglige samarbeid utelater balanserte tilnærminger og begrenser hvilke treningsmetoder som regnes som "riktige".

• Når kun én metode anerkjennes som faglig akseptabel, mister bransjen viktig erfaringsbasert kunnskap og svekker sin evne til å tilpasse seg hunder med ulike behov.

Media og underholdningsbransjens rolle
Media har også spilt en avgjørende rolle i å skape et romantisert bilde av hundehold. Programmer som Fra Bølle til Bestevenn fremstiller trening som en rask prosess der problemer nærmest løses på magisk vis. NRK og andre aktører bruker hund som underholdning, men tar ikke ansvar for hvilke forventninger de skaper hos publikum.
Når slike ensidige fremstillinger dominerer, blir det vanskelig for hundeeiere å orientere seg i landskapet av treningsmetoder. Kritisk refleksjon erstattes av blind tro på populære konsepter, og faglig bredde viker for det som er lettest å selge.

Hvor er hundeskolene som tar samfunnsansvar?
Vi må snakke om mer enn treningsmetoder – vi må snakke om kvalitet i opplæringen.
Jeg mener vi som jobber med balansert hundetrening må være mer synlige og tydelige, men vi må også løfte debatten videre:

• Det er ikke nok å diskutere treningsmetoder – vi må også snakke om kvaliteten på opplæringen av hundeeiere.

• Det er ikke nok å tilby flere kurs – vi må sikre at innholdet faktisk gir eiere en realistisk forståelse av hundehold.

• Det er ikke nok å beskytte eget rykte ved å jobbe i det skjulte – vi må stå for det vi vet fungerer og tørre å vise det frem.

Hundetrening handler ikke om å selge enkle løsninger. Det handler om ansvar, forståelse og riktig veiledning – og der må vi i bransjen være villige til å ta ansvar.

Til refleksjon

• Er hundebransjen selv skyld i hundeeieres manglende forståelse av hundehold?

• Hvordan kan vi sikre at hundetrening handler om kvalitet, og ikke bare hva som er lett å selge?

• Hva skal til for at flere tør å ta en åpen og ærlig debatt om bransjens ansvar?

Dette er spørsmål vi som bransje må tørre å stille – og svare på.

.30.01.2025 Opphavsrett © Magne Gjertsen