Folk søker hjelp for å fixe hunden, og glemmer at de selv er en del av både årsaken og løsningen. Det er viktig å løfte frem spørsmål rundt metodikk og etiske perspektiver i arbeidet med hundetrening, spesielt når det gjelder komplekse adferdsutfordringer ![]() Rehabilitering handler ikke bare om hunden, men om samspillet mellom hund, eier og veileder. Ingen hunder, eiere eller situasjoner er helt like, og tilnærmingen må tilpasses individuelt. Eierens rolle i problemet og løsningen; En avgjørende del av rehabiliteringsprosessen er å hjelpe eieren med å forstå hvordan deres handlinger, eller mangel på handling, har bidratt til utviklingen av problemene. Trenerens oppgave er å: Forklare årsakene til hvorfor problemene har oppstått, basert på hundens behov, miljø og samspillet mellom hund og eier. Synliggjøre hvordan eierens adferd, holdninger eller misforståelser kan ha forsterket eller skapt usikkerhet hos hunden. Gjøre det klart at eieren er en helt sentral del av løsningen. Det handler ikke bare om å "fikse hunden," men om å endre eierens tilnærming, forståelse og handlinger for å skape varig endring. Ensrettet metodikk og fleksibilitet Når det gjelder bruk av ensidige metoder som positiv forsterkning eller gradvis tilnærming, er det viktig å påpeke følgende: Ingen metode passer for alle: Hundetrening og rehabilitering er ikke et område der en standardisert metode gir resultater i alle situasjoner. Kompleksiteten i adferdsproblemer krever fleksibilitet og evnen til å tilpasse tilnærmingen basert på hundens og eierens spesifikke behov. Hva skjer når fremgang uteblir? Hvis en metode ikke gir resultater, må veilederen være i stand til å justere strategien. Å insistere på én tilnærming, selv når den ikke fungerer, kan være uansvarlig både faglig og etisk. Dette handler ikke om å gå på akkord med hundens trygghet, men om å erkjenne at flere veier kan føre til målet. Trenerens kompetanse og ansvar Kompetansen til treneren spiller en nøkkelrolle i hundens og eierens fremgang. Hvis veilederen er styrt av en rigid ideologi eller personlige tålegrenser, kan det begrense kvaliteten på hjelpen som tilbys. En trener bør:
Forskningsbasert praksis og etikk Forskning er grunnlaget for etisk og faglig forsvarlig praksis, men vi må også erkjenne begrensningene i forskningen. Gradvis tilnærming og positiv forsterkning har solide teoretiske røtter, men vi trenger mer spesifikk forskning på deres effektivitet i håndtering av alvorlige eller destruktive adferdsproblemer. I slike tilfeller kan solid praktisk erfaring , fleksibilitet og kreativ problemløsning være avgjørende. Etiske betraktninger Det er ikke etisk forsvarlig å utelukke metoder som kan gi tryggere og raskere resultater kun fordi de ikke samsvarer med ulike treneres preferanser. Hundens beste må alltid stå i sentrum, og enhver metode som brukes, må ta hensyn til både hundens og eierens fysiske og mentale velvære. Oppsummering Til syvende og sist handler dette om å være tilpasningsdyktig og å sikre at både hund og eier får den hjelpen de trenger for å skape varige endringer. Rehabilitering er en prosess som inkluderer alle involverte parter. Eieren må forstå sitt ansvar, både i hvordan problemene har oppstått og hvordan de kan løses. Dette krever ikke bare at vi hjelper hunden, men at vi også gir eieren innsikt, verktøy og en forståelse for at endring starter med dem. Jeg ser frem til dine og andres tanker rundt disse spørsmålene. 25.01.2025 Opphavsrett © Magne Gjertsen
0 Comments
Leave a Reply. |
Magne GjertsenInnehaver av Aktiv Hund. Yrkesdressør med over 20 år erfaring som instruktør og hundetrener både i Norge og i USA. Arkiv
February 2025
Kategori |