Hundeeiere og deres ansvar for opplæring

Fra symptombehandling til varig endring. Det er ikke uvanlig at hundeeiere som søker hjelp for adferdsproblemer, fokuserer på hva hunden skal "slutte" med: 

Eksempler: Dra i kobbelet, bjeffe, utagere, vokte, jage syklister eller hoppe opp på folk. Til tross for flere kurs fortsetter hunden ofte med disse handlingene. Dette kan være frustrerende, men det er også et tydelig tegn på at noe grunnleggende mangler.
Som instruktører ser vi at dette ensidige fokuset på hva hunden ikke skal gjøre er en del av problemet. Derfor stiller vi spørsmålet: "Hva vil dere at hunden skal gjøre i stedet?" Dette skifter fokus fra symptombehandling til å bygge gode vaner og varige løsninger.

Manglende plan og svak grunndressur
Når vi ser nærmere på hundeholdet, oppdager vi ofte følgende:

• Grunnleggende lydighet er ikke godt nok etablert.

• Regler og grenser praktiseres inkonsekvent eller ikke i det hele tatt.

• Hunden har fått øve mye på uønsket adferd uten konsekvenser.

Hunder er et produkt av sitt miljø og de konsekvensene de møter – eller ikke møter. Feil som ikke korrigeres, blir en del av hundens adferdsmønster og krever systematisk innsats for å endres.

Forstå hundens natur og instinkter: Hunder styres av sine instinkter, som flokkdynamikk, jakt- og bevegelsesdrift, og behovet for territorielt og sosialt ansvar. Å forstå disse aspektene hjelper eiere å tilpasse opplæringen til hundens naturlige behov.

Utfordringer oppstår: Fraskrivelse av ansvar
Når hunden utvikler uønsket adferd, står mange eiere uten verktøyene som kreves for å håndtere situasjonen. De mangler innsikt i hvordan deres egen adferd påvirker hunden, og er ofte lite villige til å endre sitt perspektiv eller tilnærming.
I stedet legges skylden på hundens genetikk, rase eller "personlighet". Dette fratar eieren ansvar og lar hunden stå alene med problemet – uten mulighet for forbedring. Rehabilitering krever tid, tålmodighet og aktiv deltakelse fra eierens side. Når dette mangler, forverres situasjonen, og eierskapet blir en kilde til frustrasjon i stedet for glede.

Hverdagslivets utfordringer
Moderne familier har ofte full jobb, barn og et hektisk liv. Hundens oppdragelse blir lett oversett, og mange eiere opplever dårlig samvittighet. For å kompensere får hunden privilegier som å ligge i sofaen, løpe fritt uten kontroll og annen "snillisme". Dette kan forsterke problematisk adferd i stedet for å skape ro og balanse.
I tillegg mangler det ofte en genuin interesse for å utvikle kommunikasjon og trene hunden. Regler og grenser blir heller ikke praktisert konsekvent av alle i hjemmet, noe som skaper forvirring og usikkerhet for hunden.

Lære hundens språk: Å forstå hundens kroppsspråk og signaler er avgjørende for å unngå misforståelser. Kommunikasjon mellom hund og menneske krever tålmodighet og oppmerksomhet. Det er også viktig å kunne skille mellom stress, glede og trygghet hos hunden.

Unnskyldninger og manglende oppfølging
Når vi spør eiere om de har fulgt opp tidligere kurs og rutiner, får vi ofte svar som:

• "Kurset ga oss ikke de rette verktøyene."

• "Vi hadde ikke tid til å trene."

• "Hunden vår har blitt påvirket av ulike opplevelser, inkludert situasjoner der mennesker eller andre hunder har skremt den." Alle andre har "skylden"

Hvis du har brukt tid på å praktisere det du har lært og jobbet systematisk med det, kan du evaluere resultatene og vurdere om opplæringen har oppfylt forventningene. Ofte er det mangel på plan og kontinuitet som hindrer fremgang.

Velge riktig opplæring: Når du velger kurs og treningsmetoder, er det viktig å forstå forskjellen mellom trening for adferd og trening for prestasjon. 

• Adferdstrening fokuserer på å løse problemer som utagering, bjeffing eller manglende impulskontroll. Det handler om å avklare relasjon, bygge trygghet og balanse i hundens hverdag. 
• Prestasjonstrening, handler om å lære hunden spesifikke ferdigheter eller oppgaver, som agility eller søksarbeid, og krever at hunden allerede har en stabil grunnleggende adferd.
  Å velge riktig tilnærming basert på hundens behov og utgangspunkt kan være avgjørende for dens utvikling og trivsel.

​Hjelp søkes først når det er kritisk
Mange eiere søker hjelp først når situasjonen har blitt uholdbar. Alvorlig utagering eller fare for andre kan være utløsende faktorer. På dette stadiet har problemene ofte blitt så omfattende at hunden ikke kan delta på vanlige kurs. Privattimer og tett oppfølging er ofte nødvendig før hunden kan introduseres til gruppeaktiviteter.
Dette skyldes ikke bare hundens adferd, men også mangel på struktur og rett opplæring fra eierens side.

Forebygging før hunden kommer i hus: God planlegging før hundekjøp er en nøkkel til å unngå mange problemer. Ved å velge en hund som passer til livsstilen, inkludert aktivitetsnivå, tid og økonomiske ressurser, kan mange utfordringer unngås.

​Feil lært er også lært.
Mange forstår ikke at feil læring og manglende korreksjon blir like mye en del av hundens adferdsmønster som det som læres riktig. Derfor er det avgjørende at eieren selv har en klar tanke om hvordan hundeholdet skal være.
​Med systematisk og målrettet arbeid kan man bygge opp nye, riktige handlingsmønstre og legge grunnlaget for en bedre relasjon og samarbeid med hunden.

Tilrettelegging for suksess: For å sikre at læring blir effektiv, må eiere skape et trygt og stimulerende miljø for hunden. Dette innebærer klare grenser, positiv fokus og en balanse mellom aktivitet og hvile.

Spørsmål til hundeeiere
For å skape varig endring bør eiere reflektere over:

• Hva skal hunden gjøre i stedet for uønsket adferd?

• Hva har dere lært hunden, hvordan ble det gjennomført, og hva har dere gjort for å rette opp feil?

• Hvordan har tidligere veiledning og rutiner blitt fulgt opp?

• Hvilke regler og grenser praktiseres konsekvent i hverdagen?

Avslutning: Refleksjoner for en ny tilnærming
Vi som eiere har et ansvar for å gi hundene våre et liv som harmonerer med deres naturlige behov. Dette betyr ikke å eliminere kjærlighet og omsorg – tvert imot. Det handler om å forstå at sann omsorg innebærer mer enn belønning og underholdning. Det betyr å gi hunden struktur, klare grenser og en leder den kan stole på.
Grenser og regler er ikke begrensninger, men en form for omsorg som gir hunden trygghet og forutsigbarhet.
Reflekter over hvorfor du valgte å få hund: Var det for å dekke egne behov, eller for å tilby en hund et trygt og godt liv i tråd med hundens behov? 

En hund som har en tydelig rolle, og som føler seg trygg på sin plass i flokken, vil oppleve et rikere og mer balansert liv. Og som eiere vil vi oppleve en dypere og mer harmonisk relasjon med hunden.
Det er aldri for sent å endre kurs. Ved å skifte fokus fra misforstått omsorg til en balansert tilnærming som kombinerer , lederskap og forståelse, kan vi gi hundene våre et trygt og meningsfullt liv – og samtidig vokse som hundeeiere.

Mvh Magne Gjertsen 

25.01.2025 Opphavsrett © Magne Gjertsen